On the road again

Nå sitter jeg på Gardermoen, og skal videre til England om en og en halv time! Det er så rart å tenke på at om 5 timer sitter jeg hos vertsfamilien min, jeg klarer nesten ikke å skjønne at jeg er på vei bort fra alt det kjente og kjære; og på vei mot det ukjente og nye. Inni hodet mitt er jeg bare på en liten utflukt, der jeg tror at jeg kommer til å se familien min om maks et par dager. Jeg klarer ikke å ta inn over meg at jeg har tatt farvel med familien min, vennene mine og hjemmet mitt for en lang stund. Men når jeg er kommet til England kommer jeg til å føle det veldig på kroppen, det vet jeg, men jeg prøver å ikke tenke alt for mye på det. Nå skal jeg bare nyte øyeblikket og ha det fantastisk!

LEI av å vente...

Akkurat nå sitter jeg og Tonje for oss selv, ved siden av en mann som spiller gitar! Det er faktisk kjempekoselig, det roer meg på en måte ned, gir meg en følelse av trygghet. Gjetter på at han skal spille konsert eller noe, siden han øver så mye, og han er veldig flink! Jeg synes det er så gøy å se rundt på folk, og gjette hvor de skal og hva de skal gjøre. Tenk at vi går forbi så utrolig mange folk hver dag, men vi vet ingenting om dem! Men samtidig så tør jeg ikke å bare begynne å prate med dem, så det får gå med gjettingen...

KLAR FOR ENGLAND!

Nå har vi sittet her i ca tre og en halv time, og i løpet av den tiden har vi i klassen gått litt amok på Tax-Free, vi har spilt ligretto og bare prøvd å slå i hjel tida. Det er faktisk først nå vi satt oss med PCen, for vi er (iallefall jeg!) ganske så slitne, og da er det deilig å bare synke litt inn i internettets verden. I tillegg er det som sagt utrolig flott med akustisk musikk til!
Og her er altså to ekstremt dårlige bilder av gitarmannen, men så er det jo da igjen ikke så lett å få bra snikbilder, særlig ikke med PCen... Jeg håper ikke har ser dem og anmelder meg, da. Satser på at det går bra.

Og mens jeg skrev dette, så kom Ellen og Nora også!

Bitches be crazy

Ellen er skikkelig happy, altså