This thing called school

Har fått en del spørsmål om hvordan det går på skolen, så tenkte jeg kunne fortelle litt om det her på bloggen! Vel, for det første så er jo undervisningen på engelsk, men nå har jeg faktisk kommet godt inn i det så det går fint sånn sett. I fysikk og matte går det overraskende bra, og i kjemien går det, vel, overraskende dårlig. Hovedårsaken er lærerne. I fysikk og matte har vi Shahid, og jeg synes han er en kjempegod lærer! Men kjemilæreren vår, Gubby/Gurbinder, går alt for fort fram etter min mening. Og det største problemet er at han snakker så fort, på engelsk, og det er så mange nye ord og uttrykk at jeg ikke klarer å henge med. Vi har bare kjemi en gang i uka, og hver gang har vi om forskjellige ting så jeg får aldri satt meg godt nok inn i det. Dessuten sjekker han ikke leksa for å se om det er noen som ikke fikk det til, og han går ikke gjennom den så vi kan forstå bedre. Og jeg tør ikke spørre heller, for han er ganske skremmende egentlig, og jeg vil ikke virke dum heller.. Men jeg føler ikke at dette kommer til å funke, slik ting er nå. Han spør jo ikke engang om det er noen som ikke forstår.



I de andre fagene går det bra, historielæreren vår er flink og jeg digger tysklæreren vår; hun gjør undervisningen gøyere! Engelsk har vi hver dag (unntatt mandag), og jeg må innrømme at det er ganske kjedelig i lengden. Men det går bra, for all del. Selv om Douglas, læreren, alltid spør så rare spørsmål, jeg føler at de er så tilfeldige og ikke er det han burde spurt om. Han formulerer seg så rart.
Sett i det store bildet går alt fint her, selv om jeg som vanlig egentlig bare gleder meg til helga hele uken. Og nå er det snart høstferie, det blir bra! Gleder meg skikkelig, vi har bestemt oss; Edinburgh! Kanskje vi til og med får sett noe som minner om fjell?