KLEINT

Det skal bo to kinesiske gutter på 12 år her i 10 dager, og de kom da altså i dag. Jeg var jo litt overrasket

når jeg fikk vite det i går, men det går jo bra, så lenge de ikke sover på mitt rom! Og det gjør de ikke heller, 

altså, vertsbroren min sover på sofaen og de sover på hans rom. På en måte er jeg veldig glad for at det 

bare er 10 dager, for ting blir liksom ikke helt "casual" når man prøver å føre en samtale og de ikke forstår 

en døyt av hva du sier.

"Was it a long flight?"

"........"

"Was.. your.. journey.. long?"

"......" "......" (ser på hverandre med forvirrede blikk)

"Your TRIP.....was it LONG?" (gestikulering required)

"..........................."

"Was you TRIP, on the AIRPLANE *woosh* LONG? (vi har nå nådd ekstrem gestikulering)

"."

"YOU.... FLY.... AIRPLANE" 

"Yes"

*facepalm, end of conversation*

Ok, jeg vet dette bildet egentlig ikke har noe å gjøre med kinesere, men... du vet. 

Jeg har aldri opplevd en så klein og ukomfortabel middag, og jeg må innrømme at jeg sleit til tider med å 

ikke bryte ut i latter over den merkelige situasjonen. Lite hjalp det at vi spiste hamburgere, som bare falt fra 

hverandre hele tiden. Rett og slett hysterisk morsomt og samtidig så lite gøyalt som du kan få det. 

Etter middagen prøvde jeg å bryte isen litt ved å ta fram pcen og vise den hvor jeg bor i Norge, og så viste

de meg hvor de bodde. Det gikk faktisk ganske bra, bare jeg pratet en langsom form av amøbe-engelsk så 

forsto de meg sånn brukbart ok. De syntes huset mitt var "very beautiful" og han ene sa til og med at han 

liker rødt (huset er rødt), da ble jeg jo selvfølgelig veldig glad! Men så sa de jo også at rommet mitt var 

"very beautiful", så jeg lurer på hva de definerer som "very beautiful"... Regner med det er en av få uttrykk 

som de kan, sammen med bl.a. "zenk ju" som de sa ca en million gang i løpet av middagen. 

Alt i alt sa de ikke så mye (ok jeg skal ikke lyve, de sa rett og slett så lite at det kan defineres som ingenting) 

og når det sa noe så skjønte vi egentlig ikke hva de sa, men de var likevel ganske så søte og virket veldig 

greie, så vi klarer nok å holde ut med hverandre disse 10 dagene! Og så får jeg noe fresht å blogge om, 

mens våren sakte men sikkert kryper fram her i Cambridge! Gleder meg til sol og sommer!