Ett år senere

Nå er det faktisk ett år siden jeg kom hjem. Et helt år er gått, og det gikk så utrolig fort! Mye har skjedd i mellomtiden, og enda mer skal skje framover. Til høsten begynner jeg å studere, men før den tid er det russetid, eksamen og sommerferie. Deilig sommerferie. Jeg skal til Island, og så skal jeg jobbe og nyte at jeg faktisk er ferdig med videregående skole og 13 års skolegang. Det er nå det virkelige eventyret begynner, og jeg får velge veien helt selv. Jeg gleder meg så utrolig mye. Nå er alt ansvaret på mine skuldre, pakket i en sekk som jeg mer enn gjerne tar med meg på min nye og spennende reise. Jeg er klar.

Var på besøk i Cambridge i slutten av januar i år, utrolig koselig. Savner byen enormt. 

Når jeg ser gjennom gamle innlegg og bilder så kjenner jeg at jeg virkelig savner den følelsen av å være langt unna alt det gode, gamle og kjente i hverdagen. Men på en god måte. Jeg savner å føle at jeg er selvstendig, at jeg faktisk klarer meg på egenhånd. Den følelsen jeg fikk når vi planla turer til andre byer, og når vi kom oss dit og tilbake, trygge og i god behold. Følelsen når jeg satt på rommet mitt, og visste at familien min var så langt unna, men samtidig så visste jeg at jeg kom til å se dem igjen, om en liten stund. Den følelsen jeg da jeg besto førerprøven, etter at jeg selv hadde lest og lest og gitt så mye av meg selv fordi dette var noe jeg virkelig ville.

En gjeng fornøyde jenter etter et fantastisk år!

Det er noe helt spesielt med det, når du gjør noe selv og det ender opp med å være så utrolig vellykket - og hvis det skjer noe uventet så klarer man likevel å ordne opp i det. Her hjemme har jeg alltid noen rundt meg som jeg kan spørre om hjelp og som kan bekrefte at det jeg gjør blir riktig. Ikke misforstå meg; det er skikkelig flott det, men jeg trenger at ting er litt uforutsigbare av og til. Jeg trenger litt nytt og ukjent terreng, for det gjør alt så mye mer spennende.

Jeg tror faktisk jeg skal ta opp bloggingen igjen til høsten, iallefall hvis jeg skal til Trondheim og studere. Jeg vil dele opplevelsen min med familie og venner og alle andre som er interesserte, samtidig som jeg dokumenterer det sånn at jeg kan se tilbake på alt sammen om 10 år og mimre og huske hvor flott og vanskelig og fantastisk det var. Det å blogge om reisen min er kanskje noe av det lureste jeg har gjort, og jeg er så glad for at jeg kan sitte her og lese om året som gikk og gjenoppleve det gang på gang. Jeg er så takknemlig for at jeg fikk den muligheten, og jeg gleder meg til å reise enda mer i framtiden. For det skal jeg, garantert.