Jeg har tenkt veldig mye på framtiden i det siste. Det bare sitter der, i bakhodet mitt, alltid. Den største
grunnen til det er nok at jeg ikke har peiling på hva jeg vil gjøre med livet mitt; hva skal jeg studere? Hvilken
jobb vil jeg ha? Skal jeg ta et friår? Hvor skal jeg studere? Så utrolig mange spørsmål, og om et års tid
burde jeg virkelig ha et begrep om iallefall noen av spørsmålene.
Jeg har liksom aldri klart å bestemme meg helt for hva jeg vil bli. Når jeg gikk på barneskolen ville jeg, som
alle andre, bli popstjerne. Men jeg har jo, for å si det sånn, innsett at det kanskje ikke er helt for meg..! I 5.
klasse, tror jeg det var, begynte jeg på teater. Da ville jeg bli skuespiller i stedet, helt fram til 7. klasse, da
jeg måtte slutte på teater for å kunne drive med basketball. I 6. klasse byttet jeg nemlig skole, og alle de nye
venninnene mine drev med basketball, så da valgte jeg å bli bedre kjent med dem i stedet. Basketball har jeg
drevet med i 5 år, men jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli en profesjonell basketballspiller, selv om
jeg elsker sporten som en hobby.
Når jeg begynte på ungdomsskolen hadde vi et fag som het "kunst og håndverk", KOH, som jeg likte veldig
godt. Jeg elsker å være kreativ og male/tegne og lage ting, så dette faget fanget oppmerksomheten min. En
stund hadde jeg lyst til å bli kunstner eller noe sånt, men denne perioden gikk over ganske fort. Jeg har aldri
hatt noen stor interesse eller talent i samfunnsfagene (men dette kan jo også ha noe å gjøre med læreren eller
deler av pensum), så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre realfag. Jeg var jo flink i naturfag, matte gikk greit
og det er jo mange yrker som krever disse fagene. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg ville studere medisin,
og etter å ha undersøkt litt så fant jeg ut at det å bli farmasøyt virket veldig interessant.
Endelig hadde jeg funnet meg et "mål", noe å strebe etter. Jeg fløyt ikke lengre rundt uten å ha noe peiling.
Så når noen spurte hva jeg ville bli, ja, da svarte jeg "farmasøyt, er jeg ganske sikker på!". Etter hvert ble det
en selvfølgelighet for meg; jeg valgte realfagene førsteåret på videregående som kreves for å bli farmasøyt,
og jeg har fulgt opp de fagene nå i andreåret. Tredjeåret kommer jeg nok også til å fortsette; har egentlig
ikke noe valg. Og fagene er ok, de.
Det var ganske deilig å ha "valgt" et yrke, så jeg slapp å tenke mer på det, men nå i det siste har tankene
kommet tilbake igjen. Jeg har jo forandret meg masse, som jeg har sagt tidligere, og synet mitt på verden er
også annerledes nå. Jeg er ikke lengre sikker på om jeg vil bli farmasøyt. Jeg er ikke engang sikker på om
jeg vil studere medisin! Det finnes så mange yrker der ute, jeg må bare finne det som er perfekt til meg!
Lettere sagt enn gjort... Jeg har også lyst til å reise rundt å se verden, og studere i utlandet! Alt er så usikkert
igjen, og jeg er tilbake på min lille forvirrede sky. Jeg føler at tiden renner ut, snart må jeg velge! Ett år igjen
på videregående, og så er det ut i den store farlige verden! Skal jeg rett på universitetet? Friår?
En ting som jeg har lest en del på i det siste, og som jeg vurderer sterkt, er høgskole. Det virker så
spennende og interessant, perfekt for meg! Etter jeg dro på utveksling har jeg utviklet en trang til å utforske
og oppleve nye ting, og det å gå på høgskole kommer til å være veldig bra for meg, tror jeg! Kanskje jeg
kan finne meg selv igjen? Hvis jeg skulle valgt høgskole, hadde jeg nok gått faget Foto. Er så utrolig glad i å
ta bilder, drive med kunst. Hadde jeg visst helt 100% at jeg var sikret jobb som fotograf så hadde jeg blitt
det, uten tvil! Men å være en fotograf, eller kunstner, det er så usikkert og vanskelig. Alt for ustabilt for meg.
Får heller beholde det som en hobby, noe jeg kan gjøre for å ta en pause fra alt annet. Jeg har jo lyst til å
lære mer om min lidenskap, så det hadde vært kjempeinteressant å gå på høgskole. Det eneste problemet er
vel penger. Det er dyrt å gå på høgskole, og jeg vet rett og slett ikke om jeg har råd. Jeg kan vel sånn sett
jobbe og spare opp penger, men det blir også mye arbeid, så jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil jeg det
sterkt nok så får jeg vel det til! Får se hva tiden bringer. Den lille tiden som er igjen.
grunnen til det er nok at jeg ikke har peiling på hva jeg vil gjøre med livet mitt; hva skal jeg studere? Hvilken
jobb vil jeg ha? Skal jeg ta et friår? Hvor skal jeg studere? Så utrolig mange spørsmål, og om et års tid
burde jeg virkelig ha et begrep om iallefall noen av spørsmålene.
Jeg har liksom aldri klart å bestemme meg helt for hva jeg vil bli. Når jeg gikk på barneskolen ville jeg, som
alle andre, bli popstjerne. Men jeg har jo, for å si det sånn, innsett at det kanskje ikke er helt for meg..! I 5.
klasse, tror jeg det var, begynte jeg på teater. Da ville jeg bli skuespiller i stedet, helt fram til 7. klasse, da
jeg måtte slutte på teater for å kunne drive med basketball. I 6. klasse byttet jeg nemlig skole, og alle de nye
venninnene mine drev med basketball, så da valgte jeg å bli bedre kjent med dem i stedet. Basketball har jeg
drevet med i 5 år, men jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli en profesjonell basketballspiller, selv om
jeg elsker sporten som en hobby.
Når jeg begynte på ungdomsskolen hadde vi et fag som het "kunst og håndverk", KOH, som jeg likte veldig
godt. Jeg elsker å være kreativ og male/tegne og lage ting, så dette faget fanget oppmerksomheten min. En
stund hadde jeg lyst til å bli kunstner eller noe sånt, men denne perioden gikk over ganske fort. Jeg har aldri
hatt noen stor interesse eller talent i samfunnsfagene (men dette kan jo også ha noe å gjøre med læreren eller
deler av pensum), så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre realfag. Jeg var jo flink i naturfag, matte gikk greit
og det er jo mange yrker som krever disse fagene. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg ville studere medisin,
og etter å ha undersøkt litt så fant jeg ut at det å bli farmasøyt virket veldig interessant.
Endelig hadde jeg funnet meg et "mål", noe å strebe etter. Jeg fløyt ikke lengre rundt uten å ha noe peiling.
Så når noen spurte hva jeg ville bli, ja, da svarte jeg "farmasøyt, er jeg ganske sikker på!". Etter hvert ble det
en selvfølgelighet for meg; jeg valgte realfagene førsteåret på videregående som kreves for å bli farmasøyt,
og jeg har fulgt opp de fagene nå i andreåret. Tredjeåret kommer jeg nok også til å fortsette; har egentlig
ikke noe valg. Og fagene er ok, de.
Det var ganske deilig å ha "valgt" et yrke, så jeg slapp å tenke mer på det, men nå i det siste har tankene
kommet tilbake igjen. Jeg har jo forandret meg masse, som jeg har sagt tidligere, og synet mitt på verden er
også annerledes nå. Jeg er ikke lengre sikker på om jeg vil bli farmasøyt. Jeg er ikke engang sikker på om
jeg vil studere medisin! Det finnes så mange yrker der ute, jeg må bare finne det som er perfekt til meg!
Lettere sagt enn gjort... Jeg har også lyst til å reise rundt å se verden, og studere i utlandet! Alt er så usikkert
igjen, og jeg er tilbake på min lille forvirrede sky. Jeg føler at tiden renner ut, snart må jeg velge! Ett år igjen
på videregående, og så er det ut i den store farlige verden! Skal jeg rett på universitetet? Friår?
En ting som jeg har lest en del på i det siste, og som jeg vurderer sterkt, er høgskole. Det virker så
spennende og interessant, perfekt for meg! Etter jeg dro på utveksling har jeg utviklet en trang til å utforske
og oppleve nye ting, og det å gå på høgskole kommer til å være veldig bra for meg, tror jeg! Kanskje jeg
kan finne meg selv igjen? Hvis jeg skulle valgt høgskole, hadde jeg nok gått faget Foto. Er så utrolig glad i å
ta bilder, drive med kunst. Hadde jeg visst helt 100% at jeg var sikret jobb som fotograf så hadde jeg blitt
det, uten tvil! Men å være en fotograf, eller kunstner, det er så usikkert og vanskelig. Alt for ustabilt for meg.
Får heller beholde det som en hobby, noe jeg kan gjøre for å ta en pause fra alt annet. Jeg har jo lyst til å
lære mer om min lidenskap, så det hadde vært kjempeinteressant å gå på høgskole. Det eneste problemet er
vel penger. Det er dyrt å gå på høgskole, og jeg vet rett og slett ikke om jeg har råd. Jeg kan vel sånn sett
jobbe og spare opp penger, men det blir også mye arbeid, så jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil jeg det
sterkt nok så får jeg vel det til! Får se hva tiden bringer. Den lille tiden som er igjen.
0 ord:
Legg inn en kommentar