NOVEMBER:
Denne måneden var det lett å velge; mamma kom jo på besøk! Hun var her fra 11. til 15. november, og vi hadde det kjempekoselig! Var fint å få vært litt sammen med henne, for jeg hadde savnet henne masse! Jeg viste henne byen, og vi shoppet, og bare var sammen. Rundt denne tiden så var jeg på en måte nedi en liten "dump", og jeg trengte virkelig dette besøket. Jeg hadde liksom kommet litt over den perioden der man flyter på en rosa sky fordi alt er så spennende, og jeg begynte å kjenne på det å være borte fra familien. Når jeg er hjemme så har jeg jo alle som er glad i meg rundt meg, og de er alltid der for å passe på og se at jeg har det bra, men når man drar på utveksling, langt bort, så er det plutselig ingen der. Ja, jeg hadde jo vennene mine, men det er ikke det samme, ikke i nærheten. Man trenger familien sin og støtten deres så utrolig mye, og jeg fikk virkelig kjenne på den følelsen av å være alene. Jeg var på egenhånd, og jeg måtte være selvstendig. Jeg måtte tenke og huske på alle de tingene som vanligvis mamma bare fikset for meg, og jeg måtte styre min egen økonomi (...som forresten ikke gikk helt supert i starten...). Derfor var det deilig å ha et par dager med min fine mamma igjen, og jeg kunne bare la henne ta vare på meg og stelle for meg. Samtidig fikk jeg jo også vist henne hvordan livet mitt her i Cambridge er! Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til familien min igjen, selv om det blir trist å dra fra England, som jeg også er blitt så glad i. Det er blitt mitt andre hjem, og jeg håper at jeg kan komme tilbake hit en dag i fremtiden.
Denne måneden var det lett å velge; mamma kom jo på besøk! Hun var her fra 11. til 15. november, og vi hadde det kjempekoselig! Var fint å få vært litt sammen med henne, for jeg hadde savnet henne masse! Jeg viste henne byen, og vi shoppet, og bare var sammen. Rundt denne tiden så var jeg på en måte nedi en liten "dump", og jeg trengte virkelig dette besøket. Jeg hadde liksom kommet litt over den perioden der man flyter på en rosa sky fordi alt er så spennende, og jeg begynte å kjenne på det å være borte fra familien. Når jeg er hjemme så har jeg jo alle som er glad i meg rundt meg, og de er alltid der for å passe på og se at jeg har det bra, men når man drar på utveksling, langt bort, så er det plutselig ingen der. Ja, jeg hadde jo vennene mine, men det er ikke det samme, ikke i nærheten. Man trenger familien sin og støtten deres så utrolig mye, og jeg fikk virkelig kjenne på den følelsen av å være alene. Jeg var på egenhånd, og jeg måtte være selvstendig. Jeg måtte tenke og huske på alle de tingene som vanligvis mamma bare fikset for meg, og jeg måtte styre min egen økonomi (...som forresten ikke gikk helt supert i starten...). Derfor var det deilig å ha et par dager med min fine mamma igjen, og jeg kunne bare la henne ta vare på meg og stelle for meg. Samtidig fikk jeg jo også vist henne hvordan livet mitt her i Cambridge er! Nå gleder jeg meg til å komme tilbake til familien min igjen, selv om det blir trist å dra fra England, som jeg også er blitt så glad i. Det er blitt mitt andre hjem, og jeg håper at jeg kan komme tilbake hit en dag i fremtiden.
0 ord:
Legg inn en kommentar