Gunnvor & Frøydis

Den 2. mai skal vi til Stratford for å se skuespillet av Romeo og Juliet. Den originale versjonen, trodde vi. Men nei, dette er Romeo & Juliet - in Baghdad. Skuespillet er på arabisk.. Og det skal visst være UNDERTEKST. Ikke at jeg skjønner hvordan det skal foregå, siden det er teater. Jaja, blir sikkert interessant! Er tross alt bedre enn bare vanlig skole, og vi slipper den vanskelige, gammeldagse engelsken som originalt er i skuespillet.



I dag i timen måtte vi forresten skrive vår egen versjon av Romeo og Juliet, så jeg og Julianne valgte å skrive en historie med moderne og homofil vri! Så her er altså historien om hvordan homofile forhold ble akseptert i det norske samfunn:

Gunnvor Olsen & Frøydis Hansen – Another Romeo & Juliet story

The house of Olsen and Hansen are at Grünerløkka in Christiania. The year is 1970, and homosexuality is punished by death in Norway.

Gunnvor, of the house of Olsen, falls in love with Frøydis, of the house of Hansen, at a hippie gathering. And Frøydis returns her love. Frøydis’ best friend is an in-the-closet gay man, and he is very moved by their sudden love, so he decides to fight for homosexuality and his friends. He has been blessed by a hippie priest, to become a priest. Therefore he can marry them.

At the same night there is a rave-party and suddenly there is a fight, which Gunnvor tries to stop. But Tor Steinar, Gunnvors friend, gets killed by Frøydis’ cousin, Leif Kåre. Carried away with passion, Gunnvor kills Leif Kåre. She is banished from Grünerløkka.

The Hansen’s plans to marry Frøydis away to the rich gangster, Tor-Pedo, living just across the road. Frøydis, in great disgust, consults her best friend, the hippie priest. The priest gives her magical heroine to create an apparent death, she will then be taken to the tomb, and she will “wake up” after a while. She and Gunnvor can then run away together. He writes to Gunnvor, telling her about the plan, but the letter miscarries. Frøydis pretends to take the overdose, and is laid in the tomb as dead. The gangster, Tor-Pedo, comes by night to the tomb, to mourn over her there. Gunnvor, who has heard only that her love is dead, also comes to the tomb. The two lovers fight, and Gunnvor kills Tor-Pedo. She then drinks some pure ethanol, which she brought with her, and then dies instantly at Frøydis’ side.

The hippie priest enters to wake Frøydis, and she awakes to find her lover dead. The hippie priest leaves the tomb, and Frøydis shoots herself with Tor-Pedos gun, and dies.

The feud of the Olsen’s and the Hansen’s is brought to an end, and homosexual relationships are now accepted in Norwegian Society.

Dagens rariteter

JEG ER OFFISIELT IN LOVE!!! TRYKK HER. Nå har du noe å gjøre resten av uka! <3 Ikke det? Nei vel da, trykk her. Nå da? Ikke noe problem, jeg har MER på lager! Og enda MER! Litt til? Dette må vel få munnvikene dine til å rykke litt! S M I L !! Eller lær deg noe nytt. Noe kult. Skift stil kanskje? Er du fremdeles ikke underholdt, så er det bare en ting igjen å gjøre: trykk HER! Eller gjør sånn her.

Hvis ingenting av dette var interessant nok for deg, foreslår jeg at du trykker her og går gjennom linkene på nytt etterpå. Ha en fiiinfin daag! :)

Made my day!

På mandag fikk vi tilbake kjemiprøven vi hadde før påske, og jeg fikk 6! :D wiii!

Og så gjorde vi et forsøk, som alltid, som vi må skrive rapport på, som alltid! puuh. Men så er je dette

siste rapporten vi må skrive i år!

Holder på å pakke i kofferten! Jeg skal nemlig sende den hjem til Norge med mormor og søsteren min Anne
som kommer hit, men jeg har seriøse problemer med å velge hva som skal oppi, har aaaalt for mange ting her!
Skal nok klare å lukke den... :)

Another day in Cambs

Siden jeg ikke har så veldig mye å blogge om for tiden, tok jeg med meg kameraet når jeg og Julie var i byen i

går, så jeg iallefall hadde noen bilder å poste!

Byturen var som alle andre byturer; vi kjøpte det vi trengte, og så gikk vi rundt og kjøpte litt ting som vi ikke 

trengte! Og så tok vi en tur på Starbucks, siden det var en halvtime til bussen vår gikk. Jupp jupp, spennende!
Elsker at det har begynt å bli grønt her borte nå, sommerfølelse! (bortsett fra alle de millioner av
"rain showers" vi får hele tiden, PLUTSELIG så bare pøser det ned! Da er det bare å søke dekning...)

Nå er det bare 6 dager til mormor og søsteren min kommer! Gleder meg :)

Rar buss...

Moten i England for tiden.. Det kan jo være kult på enkelte personer med gammeldags stil, men jeg
synes at det som oftest ikke ser helt bra ut på de som ikke får helt til å kjøre stilen.. Men så er jeg jo sånn
sett ikke veldig fan av denne typen klær!

Kjøpte meg en ekstern harddisk, for jeg trenger virkelig å sikkerhetskopiere bildene mine!

Ny stil?

Har du lyst til å prøve noe nytt? Her kan du lære å knyte skjerfet ditt på 25 forskjellige måter :)

Lite action

Så, hva skjer her borte nå for tida? Ikke mye... Livet er høyst uinteressant, med så lite spenning som det er
mulig. Jeg har jo lyst til å utnytte denne siste måneden, gjøre masse morsomme ting, men det er ikke så lett
når skolen tar all tid og energi. Men det er jo på grunn av skolen jeg er her i utgangspunktet, så jeg får bare
overleve.


//weheartit

Om et par uker skjer det en del, da! Jeg får besøk av mormor og søsteren min, og jeg har bursdag! Og vi
blir sikkert å dra på noen dagsturer også, vi har jo ikke sett Brighton enda f.eks! Og så skal jeg og Ellen på
Train-konsert, mest sannsynlig, og DET blir iallefall spennende! Så skal jeg jo hjem i konfirmasjon etter
hvert, før jeg reiser hjem etter et supert utvekslingsår en uke senere.

Tenkte forresten jeg kunne legge ut et bilde som ble tatt i påska, når vi hadde sånn easter-hunt! :)
Her er meg og verts-søskenbarna mine! :) + vertsbroren min heelt framst! <3

Lost in the future

Jeg har tenkt veldig mye på framtiden i det siste. Det bare sitter der, i bakhodet mitt, alltid. Den største
grunnen til det er nok at jeg ikke har peiling på hva jeg vil gjøre med livet mitt; hva skal jeg studere? Hvilken
jobb vil jeg ha? Skal jeg ta et friår? Hvor skal jeg studere? Så utrolig mange spørsmål, og om et års tid
burde jeg virkelig ha et begrep om iallefall noen av spørsmålene.



Jeg har liksom aldri klart å bestemme meg helt for hva jeg vil bli. Når jeg gikk på barneskolen ville jeg, som
alle andre, bli popstjerne. Men jeg har jo, for å si det sånn, innsett at det kanskje ikke er helt for meg..! I 5.
klasse, tror jeg det var, begynte jeg på teater. Da ville jeg bli skuespiller i stedet, helt fram til 7. klasse, da
jeg måtte slutte på teater for å kunne drive med basketball. I 6. klasse byttet jeg nemlig skole, og alle de nye
venninnene mine drev med basketball, så da valgte jeg å bli bedre kjent med dem i stedet. Basketball har jeg
drevet med i 5 år, men jeg har aldri hatt noen ambisjoner om å bli en profesjonell basketballspiller, selv om
jeg elsker sporten som en hobby.

Når jeg begynte på ungdomsskolen hadde vi et fag som het "kunst og håndverk", KOH, som jeg likte veldig
godt. Jeg elsker å være kreativ og male/tegne og lage ting, så dette faget fanget oppmerksomheten min. En
stund hadde jeg lyst til å bli kunstner eller noe sånt, men denne perioden gikk over ganske fort. Jeg har aldri
hatt noen stor interesse eller talent i samfunnsfagene (men dette kan jo også ha noe å gjøre med læreren eller
deler av pensum), så jeg bestemte meg i stedet for å kjøre realfag. Jeg var jo flink i naturfag, matte gikk greit
og det er jo mange yrker som krever disse fagene. Jeg ble mer og mer sikker på at jeg ville studere medisin,
og etter å ha undersøkt litt så fant jeg ut at det å bli farmasøyt virket veldig interessant.



Endelig hadde jeg funnet meg et "mål", noe å strebe etter. Jeg fløyt ikke lengre rundt uten å ha noe peiling.
Så når noen spurte hva jeg ville bli, ja, da svarte jeg "farmasøyt, er jeg ganske sikker på!". Etter hvert ble det
en selvfølgelighet for meg; jeg valgte realfagene førsteåret på videregående som kreves for å bli farmasøyt,
og jeg har fulgt opp de fagene nå i andreåret. Tredjeåret kommer jeg nok også til å fortsette; har egentlig
ikke noe valg. Og fagene er ok, de.

Det var ganske deilig å ha "valgt" et yrke, så jeg slapp å tenke mer på det, men nå i det siste har tankene
kommet tilbake igjen. Jeg har jo forandret meg masse, som jeg har sagt tidligere, og synet mitt på verden er
også annerledes nå. Jeg er ikke lengre sikker på om jeg vil bli farmasøyt. Jeg er ikke engang sikker på om
jeg vil studere medisin! Det finnes så mange yrker der ute, jeg må bare finne det som er perfekt til meg!
Lettere sagt enn gjort... Jeg har også lyst til å reise rundt å se verden, og studere i utlandet! Alt er så usikkert
igjen, og jeg er tilbake på min lille forvirrede sky. Jeg føler at tiden renner ut, snart må jeg velge! Ett år igjen
på videregående, og så er det ut i den store farlige verden! Skal jeg rett på universitetet? Friår?



En ting som jeg har lest en del på i det siste, og som jeg vurderer sterkt, er høgskole. Det virker så
spennende og interessant, perfekt for meg! Etter jeg dro på utveksling har jeg utviklet en trang til å utforske
og oppleve nye ting, og det å gå på høgskole kommer til å være veldig bra for meg, tror jeg! Kanskje jeg
kan finne meg selv igjen? Hvis jeg skulle valgt høgskole, hadde jeg nok gått faget Foto. Er så utrolig glad i å
ta bilder, drive med kunst. Hadde jeg visst helt 100% at jeg var sikret jobb som fotograf så hadde jeg blitt
det, uten tvil! Men å være en fotograf, eller kunstner, det er så usikkert og vanskelig. Alt for ustabilt for meg.
Får heller beholde det som en hobby, noe jeg kan gjøre for å ta en pause fra alt annet. Jeg har jo lyst til å
lære mer om min lidenskap, så det hadde vært kjempeinteressant å gå på høgskole. Det eneste problemet er
vel penger. Det er dyrt å gå på høgskole, og jeg vet rett og slett ikke om jeg har råd. Jeg kan vel sånn sett
jobbe og spare opp penger, men det blir også mye arbeid, så jeg vet ikke om jeg klarer det. Vil jeg det
sterkt nok så får jeg vel det til! Får se hva tiden bringer. Den lille tiden som er igjen.

Voksen?

Å, det var slitsomt å begynne på skolen igjen i dag (mandag)... Har aldri følt meg så mye som en zombie som jeg
gjorde i morgest da jeg sto opp. Men skal ikke klage, vi hadde jo tross alt 2 uker med ferie! :) Likevel føler
jeg ikke at jeg har overskudd, ble faktisk bare enda trøttere av ferien, haha. Håper det blir bedre når jeg
kommer inn i de gamle vanene med skole og trening! Var så flink at jeg dro på treningssenteret i dag,
faktisk!


I dag er det akkurat 2 uker til jeg blir 18 år gammel! Det føles ganske rart, tiden har gått utrolig fort, husker
jo fortsatt når jeg ble 10 år! Og jeg husker også den dagen da jeg tenkte at "nå er det bare 4 år til jeg er
18!". Og så plutselig var det bare 2 år igjen, og nå sitter jeg her og teller ned dagene i stedet... Men jeg
gleder meg jo masse, har ventet lenge på denne dagen! Nå kan jeg snart gjøre "hva jeg vil", som mange sier..
Jeg kan iallefall bestemme selv, og ta mer ansvar for livet mitt! Det eneste som skremmer meg litt er at tiden
går så fort, og jeg er redd for å bli gammel. Hva om jeg ikke får gjort noe meningsfullt med livet mitt? Men
jeg tjener vel sånn sett ikke noe på å bare bekymre meg, da får jeg heller gjøre noe med det! ...men først
skal jeg se en episode av Dexter! Hekta? Ja. Bekymringene får jeg takle i morgen!

Rare folk og dyr i Bristol

Fra mandag til torsdag forrige uke var jeg, Nora, Ellen og Ane i Bristol. Vi hadde det kjempegøy, det var
deilig å se en ny by og oppleve noe annerledes. Det er faktisk overraskende hvor fort man blir kjent i en ny
by, selv om jeg må innrømme at Bristol var en ganske merkelig by, gatene ga liksom ikke mening. Det var
bakker der også, faktisk, og det var artig å se.

In the middle of difficulty lies opportunity

I dag er det akkurat 40 dager til vi drar hjem til Norge. Det er en måned og en uke... Helt ufattelig. Dette
året har gått så utroolig fort, det er nesten skummelt. Men det er et av de beste valgene jeg har tatt i hele mitt
liv, angrer ikke et sekund på at jeg dro! Og jeg har opplevd så utrolig mye dette året, på godt og vondt. Jeg
har blitt klokere på livet, vil jeg påstå, og jeg har forandret meg. Til det bedre, forhåpentligvis! :) Og så har
jeg blitt kjent med masse fantastiske mennesker som jeg aldri hadde trodd jeg kom til å bli så gode venner
med! Selv om jeg kanskje ikke akkurat har fått så mange nye engelske venner, så har jeg likevel fått mange
venner i klassen, og det er jo kanskje enda viktigere, for de blir jo med meg hjem til Tromsø igjen! Jeg vet
faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten dem. Dere er bare best! ♥

Jeg føler meg utrolig og uendelig heldig for at jeg har fått denne muligheten, og for at jeg tok den! Det var

helt rett for meg, for jeg følte at jeg var litt stuck i livet mitt, jeg ville ut og oppleve nye ting! Jeg ville få et
innblikk i hvordan livet kan være, og jeg ville kjenne litt på utfordringene med å være "alene" og selvstendig,
uten å eksponere meg selv 100 %. Jeg føler at den norske klassen og samarbeidet mellom skolene har vært
mitt sikkerhetsnett, jeg har alltid hatt dem å lene meg på om ting ikke gikk helt som planlagt. Det er jeg
veldig glad for. Jeg synes det er veldig modig av dem som tør å dra på utveksling helt alene, langt unna og
uten noe eller noen de er vant med i nærheten. Jeg var nok ikke helt klar for det, må jeg innrømme. 

Å dra på utveksling er en fantastisk skummel og herlig opplevelse, og med mindre du opplever noe
forferdelig (som de skrekkhistoriene man hører om, og det skjer ikke ofte!) så kommer du ikke til å angre
på at du gjorde det! Året kommer til å gå kjempefort, og du kommer til å oppleve ting du ikke engang kan
forestille deg! Men det er ikke bare spennende, det skal jeg innrømme, og du kommer til å oppleve at du
kjeder deg i blant, og du kommer til å ha hjemlengsel. Ikke alle har det like ille, og jeg trodde at jeg skulle få
mye mer hjemlengsel enn jeg faktisk gjorde, men den største grunnen til det er nok at jeg har vennene mine
her! Vi står sammen og tar vare på hverandre, og det er utrolig viktig. Hvis du vurderer å sende inn en
søknad til utveksling; GJØR DET! Du taper ingenting på å søke, du kan fortsatt ombestemme deg om du
ikke har lyst når tiden nærmer seg. Hvis du ikke søker, så lukker du en dør, og du kommer mest sannsynlig
til å angre på at du ikke lot døren stå på gløtt en liten stund til. Jeg holdt på å lukke den døren, men i siste
sekund tok jeg tak i den og åpnet den opp igjen. Jeg er så veldig glad for at jeg gjorde det! 

Mitt eventyr er dessverre snart over, men jeg har som sagt hatt det supert og anbefaler alle andre
eventyrlystne sjeler å gjøre det samme! Akkurat nå har jeg veldig blanda følelser; jeg gleder meg til å komme
hjem, men samtidig har jeg virkelig ikke lyst til å dra herfra! Dette har blitt mitt andre hjem, og jeg håper at
jeg kan dra tilbake hit en eller annet gang i framtiden. Jeg er iallefall helt sikker på at jeg kommer til å reise
mer og utforske verden, for nå har jeg fått en smakebit, og jeg liker det! Jeg håper på å studere i utlandet,
men er ikke helt sikker på hvor enda. Jeg får se hvor veien fører meg! 

Husk, hvis du har noen spørsmål er det bare å kjøre på! Skriv en kommentar, send meg en mail 
(idabosch(at)gmail.com) eller send meg en melding på Facebook. Det er bare å legge meg til som 
venn om du vil, jeg biter ikke! Jeg synes bare det er gøy å svare på spørsmål og være til hjelp! :)

Easter Sunday

Jeg har skrevet innlegget om Bristol, og så snart jeg har fått redigert bildene skal jeg legge det ut! Sorry at jeg er så treg...

I dag var det Easter Sunday! Og da er det tradisjon her i familien å ha en "egghunt", noe som ikke ble unntak
i år! Vi dro til vertsbesteforeldrene mine sitt hus, spiste middag og koste oss! Sharon, kjæresten til
vertsbestefaren min Mick, hadde laget små rim til oss alle, og det var tre runder der man skulle finne ting, og
så fikk man premie for hver gang! Mitt vers var: Ida don't look at peoples toes, just take a look for the 
rabbits nose! Og jeg fant kaninen, høyt oppe på veggen! Neste runde var å finne piperensere, og så en liten
dott. Det var kjempegøy, og når vi dro hjem senere på kvelden hadde jeg masse godteri med meg! Hjelp,
hvordan skal jeg klare å spise alt dette?

Må bare si at jeg er havnet hos den beste vertsfamilien jeg kunne ønsket meg, de er så fantastiske alle
sammen! Og jeg er så uendelig glad for at jeg får være en del av livet deres! Vertstanten min var også der,
med sine 4 barn. Den yngste sønnen, Riley, er bare verdens søteste femåring! Vi hadde det kjempeartig hele
kvelden, og han ville være Cheeky Monkey, men han klarte bare å si Cheenky Monkey, åå så søtt.

Kos i parken!!

De siste ukene har været vært helt fantastisk, rundt 20 grader og sol! Å, som jeg har savnet dette været!
Forrige lørdag bestemte vi oss for å nyte det til det fulle, så både Tromsø-klassen og Oslo-klassen tok med
seg engangsgriller og mat til en av parkene her i Cambridge, og vi grillet og koste oss masse! Det er en
lekeplass i parken også, og vi måtte jo selvfølgelig leke litt der! Alt i alt en suuper dag, håper vi får gjort det
oftere! Jeg hadde ikke mye minne på kameraet mitt, så de aller fleste bildene i innlegget er bildene til
Julianne.

Meg og Alessandra!

Simon, Fredrik, Kenneth, Frederic, Vetle, Kasper, Anniken

Meg og Ellen, vi surfer på benken tror jeg..!

Julianne, Fredrik og Lisa!

Negin, Lisa, Julianne og Alessandra!

Tonje og meg :)

På vei hjem møtte vi denne skumle skapningen, som faktisk bare viste seg å være godteri! Men jeg hoppet
høyt, for jeg trodde virkelig det var en slange...